Omgangssyke varighet hvor lenge er man egentlig syk?

Omgangssyke kommer ofte brått, og spørsmål om omgangssyke varighet dukker gjerne opp allerede ved første runde med oppkast. Hvor lenge varer kvalmen? Når gir diarèen seg? Og ikke minst: Når kan barn tilbake i barnehage eller skole, og voksne tilbake på jobb? Varigheten kan variere fra person til person, men mønsteret er likevel ganske tydelig hos de fleste.

I denne artikkelen får leseren en oversikt over hva som styrer hvor lenge omgangssyke varer, hvilke faser sykdommen ofte går gjennom, og når man regnes som smittefri.

Hvor lenge varer omgangssyke normalt?

Omgangssyke er som regel en kortvarig, men intensiv infeksjon i mage og tarm. Den skyldes oftest virus, særlig norovirus. Varigheten styres av både viruset og kroppens eget immunforsvar.

Kort forklart kan varigheten beskrives slik:

– Fra smitte til symptomer: vanligvis 1248 timer
– Akutt fase med mest oppkast: ofte 13 dager
– Diarèfase: som regel 25 dager
– Total sykdomsperiode: ofte 37 dager

Mange opplever at oppkastet er verst de første 2448 timene. I denne fasen kan kvalmen komme plutselig, og det kan føles som om kroppen tømmer seg flere ganger, selv om magen etter hvert er tom. For de fleste roer dette seg etter et par døgn, og mange kaster ikke opp lenger enn 12 dager.

Diarèen kan vare litt lenger enn oppkastet. Det er ikke uvanlig med flere episoder løs, vandig avføring per døgn i 24 dager. Noen, spesielt barn, kan ha ustabil mage i opptil en uke før avføringen er helt normal igjen.

Symptomene kan også variere i intensitet:

– Noen har kun diarè og nesten ikke oppkast
– Andre har mest oppkast og lite diarè
– Flere får lett feber, hodepine og verking i kroppen i tillegg

Hos friske voksne går omgangssyken som regel over av seg selv innen en uke. Hos små barn, eldre og personer med svekket immunforsvar kan både symptomene og rekonvalesensen vare litt lenger, og risikoen for uttørking er høyere.

Når er man smittsom, og hvor lenge bør man holde seg hjemme?

Et annet viktig spørsmål, i tillegg til selve varigheten, er hvor lenge man smitter andre. Ved omgangssyke smitter man lett, og virusmengden i både oppkast og avføring er svært høy.

Viruset:

– kan smitte litt før symptomene starter
– smitter mest mens man har oppkast og diarè
– kan smitte inntil 48 timer etter siste symptom

Dette betyr at en person som føler seg helt fin dagen etter siste diarè, fortsatt kan spre viruset via dårlig håndvask eller for tett kontakt med andre.

Anbefalingene er derfor tydelige:

– Barn skal ikke tilbake i barnehage eller skole før de har vært symptomfrie i minst 48 timer
– Voksne skal vente minst 48 timer etter siste oppkast eller diarè før de går tilbake på jobb
– Jobber man i helsevesen, med matservering eller tett på sårbare grupper, er denne regelen særlig viktig

I praksis betyr dette at selv om selve sykdomsperioden kanskje bare varte i 23 dager, vil man ofte være borte fra jobb eller barnehage 35 dager totalt, fordi man legger til tiden man skal være symptomfri.

For å redusere smitte anbefales:

– grundig håndvask med såpe og vann, særlig etter toalettbesøk og bleieskift
– god rengjøring av toalett, dørhåndtak og andre berøringspunkter
– vask av sengetøy og klær på minst 60 grader ved søl av avføring eller oppkast

Særlig norovirus tåler mye, overlever lenge på overflater og lar seg ikke fjerne godt nok med kun hånddesinfeksjon. Såpe, vann og mekanisk vask er viktigste våpen.

Hva påvirker varigheten og når bør lege kontaktes?

Selv om de fleste blir friske innen en uke, kan varigheten oppleves forskjellig. Flere forhold spiller inn:

– Alder: Små barn og eldre bruker ofte lenger tid på å hente seg inn
– Generell helse: Personer med kronisk sykdom eller nedsatt immunforsvar kan ha både sterkere og mer langvarige symptomer
– Væskeinntak: God væskebalanse kan gjøre at kroppen tåler sykdommen bedre og kommer seg raskere
– Samtidig sykdom: Pågående infeksjoner eller andre plager kan forlenge rekonvalesensen

Selve virusinfeksjonen kan ikke kurere seg bort med medisiner. Kroppen må bekjempe viruset selv. Likevel kan man påvirke hvor tøff perioden blir. Enkle tiltak betyr mye:

– drikke små, hyppige slurker med væske som inneholder både sukker og salter (for eksempel væskeerstatning fra apotek)
– unngå store mengder rent vann på én gang, som lett kan trigge mer oppkast
– starte forsiktig med lett mat når kvalmen gir seg, for eksempel kjeks, loff med litt smør, suppe eller yoghurt
– hvile mye og unngå kaffe, alkohol og søt brus som kan irritere magen og forverre diarè

Varighet alene er ikke alltid tegn på alvorlig sykdom, men enkelte faresignaler krever kontakt med lege eller legevakt:

– tegn til uttørking: svært lite eller mørk urin, tørr munn, slapphet, svimmelhet
– blod i avføring eller oppkast
– høy feber eller sterk allmennpåvirkning
– magesmerter som øker på og ikke ligner vanlig magekrampe
– omgangssyke hos spedbarn, svært gamle eller personer med alvorlig grunnsykdom som blir fort dårlige

Hvis symptomene ikke bedrer seg i løpet av en uke, eller forverres etter en kort bedring, bør lege vurdere tilstanden nærmere.

For lesere som ønsker mer praktiske råd fra erfarne sykepleiere, kan det være nyttig å oppsøke faglig informasjon hos Spor-sykepleieren.