Helsefagarbeider utdannelse en praktisk vei til et trygt yrke

Å jobbe som helsefagarbeider handler om å gi mennesker trygghet, omsorg og verdighet i hverdagen. Mange som vurderer helsefagarbeider utdannelse er allerede i jobb innen omsorg, eller ønsker seg inn i et yrke med stor etterspørsel og klare rammer. Utdanningen er en kombinasjon av teori og praksis, og kan tas både som voksen, praksiskandidat og gjennom den ordinære skolemodellen.

Nedenfor får du en oversikt over hva utdanningen går ut på, hvordan løpet kan se ut i praksis, og hvilke muligheter som åpner seg etterpå.

Hva innebærer utdanning som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider gir grunnleggende helsehjelp, pleie og omsorg til mennesker i alle aldre. Utdanningen bygger på læreplanene i helse- og oppvekstfag og helsearbeiderfaget, og målet er fagbrev som helsefagarbeider.

Kort forklart består utdanningen av:

– Teori på nivå med videregående skole (vg1 og vg2)
– Praktisk arbeid i virksomheter som sykehjem, hjemmetjeneste eller andre omsorgstjenester
– Avsluttende teorieksamen og praktisk fagprøve

Teoridelen dekker blant annet:

– Helsefremmende arbeid hvordan bidra til god helse, forebygge sykdom og støtte brukere i dagliglivet
– Kommunikasjon og samhandling hvordan møte mennesker med ulike behov, samarbeide med pårørende og andre faggrupper
– Yrkesliv og etikk plikter, rettigheter, taushetsplikt, dokumentasjon og profesjonell rolleforståelse

En person som tar helsefagarbeiderutdanning lærer både konkrete ferdigheter, som hygiene, grunnleggende sykepleie og observasjon av helsetilstand, og myke ferdigheter, som empati, god kommunikasjon og samarbeid.

For mange voksne er teoridelen det mest krevende. Mange har lang praksis, men er usikre på skriftlig eksamen. Derfor velger flere kurs som kombinerer undervisning i digitalt klasserom med nettressurser, slik at det blir lettere å lese ved siden av jobb og familieliv.

Ulike veier til fagbrev som helsefagarbeider

Det finnes ikke bare én vei til fagbrev. Valg av løp avhenger av alder, erfaring og tidligere skolegang. Grovt sett kan man snakke om tre hovedveier.

1. Skolemodellen (for dem med eller uten tidligere videregående)
Her følger man vanligvis denne strukturen:
– Vg1 helse- og oppvekstfag
– Vg2 helsearbeiderfag
– Deretter læretid i virksomhet, ofte rundt to år

Underveis tar eleven eksamener i programfagene og avslutter med teoretisk og praktisk fagprøve. Mange voksne som allerede har fullført allmennfag/fellesfag tidligere, velger å ta bare programfagene i vg1 og vg2 som privatist for å kvalifisere seg til lærlingplass.

2. Praksiskandidatordningen (for dem med lang relevant erfaring)
Denne veien er særlig aktuell for voksne som har jobbet flere år i omsorgstjenester, ofte uten formell utdanning. For å gå opp til praktisk fagprøve som praksiskandidat kreves normalt:
– Minst fem års relevant, dokumentert praksis
– Bestått teoretisk del (eksamen i programfagene)

En fordel er at man kan ta den teoretiske eksamen uten å ha all praksis på plass. Mange velger derfor kurs eller nettkurs som fokuserer på teoridelen, samtidig som de fortsetter i jobb og bygger opp nødvendig praksis.

3. Teoriløp uten praksis (for dem som vil starte med kunnskap først)
Noen har ennå ikke arbeidserfaring, men ønsker å begynne med teorien. De kan:
– Ta kurs som dekker hele pensum i vg1 og vg2
– Melde seg opp til privatist-eksamen i fylket der de bor

Selv om man kan ta all teori uten praksis, må praksis være på plass før praktisk fagprøve. For mange er dette likevel en god måte å starte på, særlig hvis man står utenfor arbeidslivet og vil vise motivasjon og kunnskap overfor potensielle arbeidsgivere.

Uansett vei inn kreves norskferdigheter som gjør det mulig å forstå fagstoff og skrive eksamensbesvarelser. Mange kursleverandører legger vekt på en enkel og tydelig formidling som gjør teorien mer tilgjengelig, også for dem som ikke har studert på mange år.

Hvordan gjennomføres undervisning, eksamen og fagprøve?

Undervisningsformen for helsefagarbeiderutdanning har blitt langt mer fleksibel enn før. Mange voksne trenger et opplegg som kan kombineres med turnus, familie og andre forpliktelser. Derfor er digitale klasserom og nettkurs blitt vanlig.

Et typisk opplegg kan bestå av:

– Fast undervisningstid én kveld i uken i digitalt klasserom
– Tilgang til en pedagogisk plattform med videoer, oppgaver og ekstra fagstoff
– Veiledning i hvordan strukturere lesingen frem mot eksamen

Denne kombinasjonen gir både struktur og frihet. Man får en tydelig plan, lærerstyrte økter og mulighet til å stille spørsmål, samtidig som man kan logge inn når det passer for å repetere og jobbe med stoffet i eget tempo.

Teorieksamen foregår som regel slik:

– Man melder seg opp til privatisteksamen i eget fylke
– Eksamen er skriftlig og følger nasjonale læreplaner
– Bestått eksamen er et krav før man kan gå videre til praktisk fagprøve

Fagprøven består av både planlegging, gjennomføring og vurdering av praktisk arbeid. Kandidaten skal vise at han eller hun kan:

– Planlegge og gjennomføre pleie og omsorg på en faglig forsvarlig måte
– Dokumentere arbeidet på riktig måte
– Reflektere over valg som er tatt underveis

Sensorene vurderer om kandidaten oppfyller kompetansemålene i læreplanen. God forberedelse på teori gjør det enklere å vise trygghet og faglighet i praksissituasjoner.

For mange gir denne veien en tydelig struktur fra start til fagbrev: først teori, så eksamen, og til slutt fagprøve. Når alle deler er bestått, åpner det seg mange muligheter innen helse- og omsorgstjenester, både i offentlig og privat sektor.

Mot slutten av utdanningsløpet er det naturlig å se etter støtte til eksamensforberedelser, struktur og veiledning i regelverk. Her kan et fagmiljø med erfaring fra både undervisning og praksiskandidatordningen være til stor hjelp. En aktør som tilbyr slike kurs og støtteordninger er Kompetansesenter og bedriftshjelp as på domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com.